Hoppa till innehåll

Prøvetaking av masser: hvor mange prøver trenger du?

Antall prøver, prøvetakingsmønster og representativitet: en praktisk guide for prosjekt og rådgiver.

Oppdatert:

Hvor mange prøver trenger du? Svaret avhenger av hva prøvene skal brukes til: å kartlegge grunnen før graving, eller å dokumentere oppgravde masser før levering. Kravene er forskjellige, og feil her er en av de vanligste årsakene til avviste lass og forsinkede prosjekter.

Prøvetaking i grunnen: TA 2553 setter minstekrav

Ved terrenginngrep der det er grunn til å tro at grunnen er forurenset, gjelder forurensningsforskriften kapittel 2, og veilederen TA 2553/2009 angir minste antall prøvepunkter ut fra areal og planlagt arealbruk. For diffus, jevnt fordelt forurensning gjelder disse minstetallene for arealer opp til 5000 m2:

Areal Bolig Sentrum, kontor, forretning Industri og trafikk
Under 500 m2 4 4 4
1000 m2 8 8 8
2000 m2 10 8 8
3000 m2 12 10 8
4000 m2 14 12 8
5000 m2 16 14 12

Ved punktkilder kreves flere prøvepunkter, og er kildens plassering kjent, skal prøvetakingen målrettes mot den. For større arealer og valg av strategi bør miljørådgiver involveres.

Prøvetaking av oppgravde masser: NGU-rapport 2009.059

For masser som allerede er gravd opp, anbefaler Miljødirektoratet NGU-rapport 2009.059 som utgangspunkt for prøvetakingsstrategien. Vanlig praksis er blandprøver: gjerne fem delprøver jevnt fordelt i massen prøven skal representere. Bland aldri visuelt ulike masser i samme prøve, da mister resultatet mening.

Hvor mange prøver per volum?

Det finnes ikke ett nasjonalt tall. Antallet styres av mottakets krav til basiskarakterisering og av lokal myndighetspraksis. Som eksempel praktiserer Trondheim kommune som utgangspunkt 1 blandprøve per 50 m3 rene masser ved utkjøring, med unntak der kravet gir urimelig mange prøver. Avklar alltid antall prøver og analyseparametre med mottaket før gravingen starter, ikke etter.

Analyseparametre

Standard analysepakke dekker normalt tungmetaller, PAH, PCB, alifater og BTEX. Ved mistanke legges parametre til: PFAS ved brannøvingsfelt, brannstasjoner og flyplasser. Se guiden om PFAS i jord, og andre stoffer ut fra historikken på eiendommen.

Vanlige feil

  • Prøvene tas etter at massene er kjørt ut, og dokumentasjonen kan ikke knyttes til leveransene.

  • Blandprøver tas på tvers av ulike massetyper.

  • Antall prøver avtales ikke med mottaket, og lasset avvises ved grinden.

  • Tilstandsklasser brukes som avfallsklassifisering. Klassifisering mot deponi følger avfallsforskriften, ikke tilstandsklassene. Se guiden om EAL-koder og avfallsstoffnummer.

Kilde: Miljødirektoratet veileder TA 2553/2009, NGU-rapport 2009.059, Miljødirektoratets forurenset grunn-veileder, Trondheim kommunes faktaark om forurenset grunn. Sist kontrollert juli 2026.

Sjekk analyseresultatene i kalkulatoren

Legg inn konsentrasjoner og få veiledende tilstandsklasse per stoff.

Åpne kalkulatoren