Overskuddsmasser kan brukes i andre tiltak i stedet for å leveres til mottak, men bare hvis bruken er reell gjenvinning. Skillet mellom gjenvinning og ulovlig deponering avgjøres av tre kriterier. Her er hvert kriterium forklart med eksempler og dokumentasjonen som kreves.
Kort bakgrunn: rene overskuddsmasser regnes som næringsavfall og skal som hovedregel til lovlig avfallsanlegg etter forurensningsloven paragraf 32. Unntaket er nyttiggjøring. Les hovedguiden om disponering av rene overskuddsmasser her.
Kriterium 1: Tiltaket må være planlagt uavhengig av massene
Massene skal dekke et behov som finnes fra før, ikke skape det. En støyvoll som først blir aktuell fordi noen har masser til overs, er i realiteten deponering. En støyvoll som ligger inne i reguleringsplanen med dokumentert behov, kan være nyttiggjøring.
Dokumentasjon: planforankring, behovsbeskrivelse eller prosjektbeslutning som viser at tiltaket var planlagt uavhengig av tilgangen på masser.
Kriterium 2: Mengden må ikke overstige behovet
Mengden masser skal stå i forhold til det tiltaket faktisk krever. Terrengjusteringer som vokser i takt med tilgangen på masser, er et varselsignal for tilsynsmyndighetene.
Dokumentasjon: mengdeberegning for tiltaket og løpende oversikt over leverte mengder, slik at det kan vises at grensen ikke er passert.
Kriterium 3: Massene må være egnet til formålet
Egnethet har to sider. Teknisk: massene må ha egenskapene tiltaket krever. Miljømessig: massene må være rene nok for stedet og bruken, dokumentert med analyser der det er tvil om opprinnelsen.
Dokumentasjon: analyseresultater eller dokumentert opprinnelse, og en vurdering av egnethet for det konkrete tiltaket.
Alle tre må være oppfylt
Kriteriene er kumulative. Svikter ett av dem, er disponeringen i praksis deponering, og deponering krever tillatelse. Konsekvensen kan bli krav om opprydding i etterkant, og tilsynsmyndighetene har økt oppmerksomheten på ulovlig disponering av masser.
Sporbarhet er beviset
Vurderingen av kriteriene skjer i praksis gjennom dokumentasjonen. Den som kan vise hva som ble kjørt, hvor mye, når, hvor det kom fra og hvor det ble av, står trygt i et tilsyn. Den som ikke kan det, må bevise lovligheten i etterkant, og det er en dårlig posisjon.
Kilde: Forurensningsloven paragraf 32, Miljødirektoratet faktaark M-1243. Sist kontrollert juli 2026.